Hva er Nofas?

Nofas ble etablert våren 2005 av forsknings- og innovasjonsidealister med solid gründerkompetanse og lang erfaring innen forskning, innovasjon og forskningsstrategiske prosesser. Nofas er i sterk vekst og øker kontinuerlig både kapasitet og tjenesteomfang.

Tverrfaglig miljø
Nofas består av høyt kvalifiserte medarbeidere (PhD, M.Sc, MBE, Can.Jur), som har en sterk kombinasjon av realfaglig kompetanse, forretningsteft og kommunikasjonsferdigheter. Vår drivkraft er å fremme forskning, utvikling og innovasjon i Norge, og våre medarbeidere er genuint opptatte av å sikre suksess for våre kunders FoU- satsing.

Nofas jobber i dag med prosjekter innen en rekke teknologiområder, som f.eks IKT, olje og gass, energi, maskin, offshore, clean tech, nye materialer, marin og biokjemi. Vi holder oss oppdatert på forskningsfronten i næringsliv og instituttsektor, samt på aktuelle finansieringsordninger rettet mot innovasjons- og forskningsprosjekter.        

Nofas’s faglige nivå og brede erfaringsgrunnlag, gjør at vi trygt loser våre kunder gjennom krevende finansieringsprosesser, og bistår med utforming av virkningsfulle forskningsstrategier for teknologi- og innovasjonsintensive virksomheter.

Ønsker du å komme i kontakt med oss for å diskutere forsknings- eller støttemessige utfordringer? Kontakt oss via våre hjemmesider på www.nofas.no i dag.


Slik blir du millionær på internett

Mange går med en liten teknologigründer i magen og drømmer om å lage det neste Angry Birds, Wordfeud, Instagram eller Facebook. Felles for alle disse er ønsket om suksess; en suksess som ofte, men ikke alltid, viser seg i form av penger. Dette er også en gjenganger på diverse forumer som Freak.no.

bigJeg har jobbet med internett siden 1999 og har en del erfaring med dette, så i dette innlegget skal jeg ta for meg hvordan du kan tjene store penger på internett. Det er også anledning til å stille meg spørsmål om hvordan du skal kommersialisere evt. prosjekter eller ideer du har i kommentarfeltet.

Merk: Ingen av metodene jeg tar for meg er noen enkel og kjapp måte til rikdom. De krever enormt mye arbeid over lang tid – og dersom forbrukslånet ditt forfaller om to uker, så ikke satse alt på å lykkes ved hjelp av metodene som jeg forteller om i denne posten. På grunn av lave“barriers to entry”, så er internett en ekstremt konkurranseutsatt bransje. Husk at du uansett nisje til enhver tid konkurrerer mot minst 10 andre i ditt eget hjemland – og sannsynligvis cirka 20 millioner indere.

Det første du må forstå før du kan tjene store penger på internett, er at ingenting kan komme inn i et lukket kretsløp. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne av seg selv. Det betyr at alle penger du drømmer om å tjene, nødvendigvis må komme fra et sted. Noen – eller noe – som allerede har penger må gi de til deg. Og aller helst frivillig.

Dette betyr at du må skape et behov i markedet; et behov som du kan tilfredsstille i bytte mot penger. Dette behovet kan manifestere seg på mange forskjellige måter. Jeg skal nedenfor redegjøre for noen av disse.

billboard

1. Display-basert reklame (CPI/CPM og CPC/eCPC)

Det er til enhver tid et massivt sug i markedet etter gode utstillingsvinduer for kommersielle budskap.

Her ser du veksten i reklame på nett. Her ser du veksten i video-reklame. Her ser du veksten i mobil reklame. Man trenger ikke å være geni for å forstå at den veksten kommer til å fortsette i minst 5-10 år til. Samtidig melder Facebook allerede om resultatmarginer på opptil 40% i kvartalet (!).

Å tjene penger på reklame er “lett”: Du trenger bare å skape et massivt, populært nettsted, mobil nettside eller app med millioner på millioner av brukere. Deretter spiller det ingen rolle om du kun tjener 1-2 øre per visning; du tjener allikevel millioner av kroner om dagen. Samtidig har du egentlig ingen produksjonskostnad utover basale, variable serverkostnader. En annonsevisning koster deg (nesten) like mye å produsere som en million annonsevisninger gjør (når du først har etablert trafikken).

Hvis du er interessert i å forfølge denne veien, sett opp en blogg og en Google Adsense-konto og begynn å gjøre dine egne eksperimenter. Desto mer trafikk, desto mer inntekt. Det er ikke lett, men det er mulig.

mouse

2. Effekt-basert reklame (CPC/CPO/CPA)

Effekt-basert reklame er “fremtiden for reklame”, sier mange. Fremfor å bare ta betalt for å dytte et budskap opp i ansiktet til folk, så får du som medie og publisher betalt for effekten du leverer annonsøren. Dette måles normalt i CPC (Cost per Click) eller CPO (Cost per Order) eller CPA (Cost per Aquisition).

Det er mye lettere å tjene penger via effekt-basert reklame enn display-basert reklame. Dette skyldes at det er mye lettere å inngå de nødvendige avtalene med annonsørene; de betaler jo tross alt kun når du leverer noe av verdi tilbake til de (enten et klikk eller en konvertering).

Samtidig reduserer dette oppsiden din betraktelig. Når du er avhengig av å levere resultater får du mindre betalt; rett og slett fordi mye reklame er virkningsløs – den driver ingen salg.

For å tjene penger på effekt-basert reklame, så kan du sette opp en blogg eller en nettside, og deretter signe opp med f.eks. Tradedoubler. De betaler deg eksempelvis for hver sydenferie du klarer å formidle på vegne av Startour – eller hver kredittkortsøknad dine besøkende fyller ut. Mens du for display-basert reklame kun får betalt noen øre per visning, så kan du på effekt-basert reklame tjene hundrevis av kroner per lead.

konsulnt

3. Konsulentarbeid

Som konsulent påtar du deg oppdrag for andre. Dette er ingen vei til det forgjettede passive income-landet som mange internettskurker forsøker å lokke deg med, men allikevel en vei som belønner en hardtarbeidende sjel godt.

Som internettkonsulent selger du deg selv; enten det er som en designer, programmerer, SEO-ekspert eller SEM-konsulent. Felles for de alle er at du må kunne noe – helst rimelig godt – og at du må være flink til å selge. Jeg har selv flere kamerater i konsulentbransjen som tjener over 1 million kroner i året; uten at de har den “rette” utdannelsen for yrket sitt. De startet kanskje som selger, og holder nå foredrag foran 3-400 mennesker om det siste innen Microsoft-systemer, sosiale medier eller cloud teknologi. De lærer administrerende direktører hvordan de skal “instagramme” og tar betalt 1500 kr timen for det.

Hvordan komme i gang med konsulentarbeid? Opprett en nettside og begynn å ringe og maile potensielle kunder. Å bygge opp et konsulentselskap er knallhard business, men det er samtidig veldig realistisk å oppnå. Det krever bare massive mengder arbeid.

iphone

4. En app

“Jeg har en ide til en app”. Hvis jeg kunne fått 1 krone for hver gang jeg hørte den setningen, så ville jeg vært milliardær. Faktisk burde jeg ta 1 krone for hver gang noen sier det til meg, fordi så irriterende er det.

Faktum er at det er ekstremt vanskelig å tjene penger på en app. La meg understreke det: ekstremt vanskelig. Faktisk er det så vanskelig at jeg ikke anbefaler noen å lage en app med det formål å tjene penger overhodet – til det er konkurransen for hard, og know-howen som må til for kompleks. (Og dette kommer fra en som har laget fire iPhone-apps selv; hvorav den største suksessen kanskje var Den Store Pekeboken)

Jeg kan illustrere dette med noen fakta: Hvor mange suksessfulle apper har du hørt om? 5? 10? 20, kanskje? La oss anta at det reelle tallet suksessfulle apper er hele 1.000 ganger (!) høyere enn dette, fordi det finnes mange lokale suksesser rundt omkring i verden. Dette gir oss hele 20.000 app-suksesser. Samtidig finnes det nå 1 million unike apper i App Store. Dette vil si at sjansen for å lage en app som går i pluss (etter at man trekker fra arbeidet man har lagt i appen), er på skarve 2% – og det er et absolutt best case scenario. Dersom du ønsker å lage en app som du selv ville ha hørt om, så er sjansen 0,002%. 

Min mening er at de aller fleste vil tjene mer penger – og bruke tiden sin mer konstruktivt – på å jobbe mot et mer overkommelig mål. I hvert fall dersom målet er å tjene penger (se f. eks. metode 2, 3 eller 5).

basecamp

5. Betalte tjenester

Se her, nå begynner det å bli interessant. Betalte tjenester betyr kort og godt å lage en tjeneste, applikasjon eller noe annet som noen er villige til å betale for. Internettguruene kaller det ofte SaaS; “Software as a Service”. Dette er i min mening den største muligheten på internett akkurat nå. Det finnes millioner av behov der ute som millioner folk er villige til å betale for å få løst; og samtidig er VISA- og Mastercard-integrasjon lettere enn noensinne å få til.

Kjente eksempler på betalte internetttjenester inkluderer SalesforceBasecampVGs Vektklubben og datingtjenester som Q500. Det handler om å lage en tjeneste hvor du ikke trenger millioner av brukere; bare noen få som er villige til å betale for bruken av den.

Dette muliggjør utvikling av komplekse systemer som “betaler seg selv”, samtidig som det kan være svært, svært vanskelig å konkurrere mot deg. Ta eksempelet med MySpace; de tilbød en generisk nettsamfunntjeneste som “hvem som helst” kunne kopiere, og noen få år etterpå var de knust av Facebook. Men ser man på en aktør som Basecamp, så holder de styr på millioner av prosjekter for millioner av selskap verden rundt. Dette er prosjekter som er svært vanskelig å flytte på. Firmaene er for investert i programvaren (treg kundemasse); og programvaren er for spesialisert til deres behov (spesialisert programvare). Summen av disse to tingene; en treg kundemasse kombinert med spesialisert programvare – utgjør en enorm oppside for et ungt talent. Det handler “bare” om å finne et hittil ukjent behov i markedet for en liten andel brukere og tilby en betalt løsning på dette.

Bare for å sette dere litt på sporet av hvordan man kan tenke innenfor betalte tjenester, så kan jeg nevne to av mine egne prosjekter: Juss24 og Mobilradar.no. Mener ikke å reklamere for mine egne greier, men samtidig vet jeg mye om disse prosjektene og vil kunne svare på spørsmål knyttet til de (samtidig tror jeg ikke noen av disse prosjektene har noen reell målgruppe på Freak.no):

Juss24 er en tjeneste jeg laget i samarbeid med en kamerat som er advokat. Forretningsideen her er å tilby enkle juridiske maler som folk kan betale for å laste ned; f. eks. en mal for gjeldsbrev mellom privatpersoner, samboerkontrakt, kontrakt for salg av bruktbil, campingvogn og MC. Vi bruker ingenting på markedsføring, men rekrutterer allikevel ett betalende medlem per dag via Google. I løpet av et år blir det en anseelig mengde medlemmer. Vi lanserte tjenesten sent i sommer og omsetter allerede for 3-4000 kr i måneden.

MobilRadar er en annen betalt tjeneste jeg har utviklet i samarbeid med en kamerat. Med MobilRadar kan du posisjonere barn og familiemedlemmer på et interaktivt kart (med deres forhåndssamtykke). Man betaler en liten avgift for å være medlem, samt en transaksjonskostnad hver gang man ønsker å posisjonere noen. Tjenesten er veldig populær og vi har tjent nærmere 1 mill. NOK siden vi lanserte tjenesten som et rent hobbyprosjekt for cirka 3 år siden. Selve siten tok oss under 1 måned å lage. Igjen, dette er et prima eksempel på “Software as a Service”; man betaler for tilgangen til tjenesten.

(Nå vil noen sikkert protestere og hevde at en app fundamentalt sett også er, eller kan være, Software as a Service, men jeg har allikevel skilt ut den som et eget punkt; rett og slett fordi jeg mener den krever særskilt behandling. En app bærer oftere preg av å være et betalt produkt, nesten som en bok eller en film, fremfor noen løpende betalt tjeneste.)

Oppsummert finnes det mange muligheter for å tjene store penger på internett; men det finnes svært få raske penger på internett. Internett er fantastisk å jobbe med, fordi det ikke krever noen større investeringer – og som unge teknologikyndige har vi et åpenbart fortrinn ovenfor eldre mennesker som ikke vokste opp med datamaskiner. Samtidig har nettet med sine 2,4 milliarder innbyggere en enorm oppside; noe Klondyke-historiene om Mark Zuckerberg, Kevin Rose og Wordfeud-gründeren Håkon Bertheussen er med å illustrere. Min oppfordring til alle som ønsker å tjene store penger på internett er å begynne å lære, eksperimentere og feile selv. Tenk langsiktig og kommersielt og forsøk å betjene et reellt behov; fremfor å forsøke å lage den neste prumpe-appen til iPhone.

Spørsmål? Tanker? Fyr løs.


Ungdom velger bort mobile nettsider

Ungdom velger bort mobile nettsider

497 respondenter deltok i undersøkelsen om mobile medier som kjørte på det norske nettsamfunnet Biip.no i november måned. Biip.no sine besøkende er i all hovedsak mellom 12-20 år, med en svak overvekt av jenter.

Av de 497 som deltok i undersøkelsen opplyser nærmere 34% at de eier en Sony Ericsson-telefon. Apple iPhone kommer på en klar andreplass i undersøkelsen med 18,5%, etterfulgt av HTC (18,5%), Nokia (15,9%) og Samsung (9,5%). Færre enn 3% av de spurte ungdommene opplyste å ha Motorla, LG eller Blackberry-telefoner.

Blant de som vet hvilket operativsystem telefonen deres kjører, vinner Google Android en knepen seier over Apple sitt iOS som det mest populære operativsystemet. 21% av de spurte opplyser å ha Android som 
operativsystem på mobiltelefonen sin, mot Apple iOS sine 17%.

Deltakerne i undersøkelsen på Biip.no er også hyppig brukere av mobilt internett: 55% opplyser å bruke mobilt internett ukentlig eller oftere, mens bare 28% av de spurte oppgir å aldri bruke mobilt internett.

De mest populære mobile nettsidene sortert etter popularitet er ikke uventet Facebook og VG.no, etterfulgt av «andre nettsider».

50% av de spurte i undersøkelsen som kjørte på Biip.no oppgir å ha lastet ned applikasjoner til mobiltelefonen sin. Av disse foretrekker hele 78% applikasjoner fremfor mobile nettsider. Det kan dermed syntes som om mobile nettsider har en vei å gå før de kan konkurrere om ungdommens gunst.

Av undersøkelsen kan man også lese at det er tydelig at mobile applikasjoner begynner å få fotfeste: Av de som har lastet ned applikasjoner til telefonen sin, laster den typiske brukeren ned 5 applikasjoner i måneden – men hele 15% opplyser å laste ned «10 eller flere» i måneden.

497 respondenter deltok i undersøkelsen, som ble kjørt på Biip.no i samarbeid med amerikanske SurveyMonkey i november 2010. Se hele undersøkelsen her.

Biip.no AS driver nettstedene Biip.no og Spill.no. Biip.no er et av Norges største nettsamfunn. Selskapet er eid av TV 2 AS og Egmont Serieforlaget AS, har 14 ansatte og omsatte for 12 mill. NOK i 2009. Selskapet har hovedkontor i Oslo.


Gjør som Facebook: Åpner databasen

Gjør som Facebook: Åpner databasen

Det norske nettsamfunnet Biip.no åpner databasen sin med 450.000 registrerte medlemmer for studenter og forskere. Studenter og forskerne vil ha gratis til databasen, som blant annet kan brukes til å gjennomføre spørreundersøkelser, gjøre sosiologiske undersøkelser eller såkalte «crowdsourcing»-aktiviter.

Det norske nettsamfunnet følger dermed i sporene til giganter som for eksempel Facebook. Facebook lanserte sin åpne plattform i mai 2007. Siden dette har det blitt utviklet mer enn en halv million applikasjoner som benytter seg av mulighetene som den amerikanske plattformen tilbyr.

Erling Løken Andersen, daglig leder i Biip.no AS, utdyper betydningen av et slikt data-frislipp:

– Vi sitter på en enorm database over mennesker, hvordan de interagerer på nettet, hva de tenker, sier og blogger. Vi vet hvor mange bilder en gjennomsnittlig jente på 15 år legger ut på nettet – og hvor mange kommentarer hun sannsynligvis kommer til å få. Vi vet hvor hun bor, hvor ofte hun bytter mobilnummer og hvem hun er kjæreste med akkurat nå. Vi vet også veldig mye annet om våre 449.999 øvrige medlemmer.

– Vi kommer selvfølgelig aldri til å dele våre medlemmers private informasjon, men ønsker å komme i kontakt med studenter og akademiske miljøer som kan hjelpe oss utnytte det enorme potensialet som ligger i all metainformasjonen vi har om våre brukere.

Biip.no presiserer at data-frislippet kun gjelder studenter og forskere innenfor relevante fagområder, og foreløpig ikke omfatter kommersielle aktører. For mer informasjon om frislippet, besøk Biip.no sin offiselle blogg.

Biip.no AS driver nettstedene Biip.no og Spill.no. Selskapet er eid av TV 2 AS og Egmont Serieforlaget AS, har 14 ansatte og omsatte for 12 mill. NOK i 2009. Selskapet har hovedkontor i Oslo.


Digg.com now smaller than Reddit

Digg.com is now smaller than Reddit.com in Pageviews, shows numbers from Alexa.com, the web information company. Although Alexas numbers aren’t an exact science, its graphs and numbers are often quoted in mainstream media, giving an approximation to the real life facts.

The userbase of social bookmarking website Digg.com has been in uproar ever since the new Digg v4, in which popular functions such as Upcoming News, the entire Video-section and other key functionality was removed.

Observing Daily Reach (in Percent), Digg’s decline isn’t as clear. Digg.com shows a small decrease in traffic, whilst Reddit.com makes a small jump – before falling back down. These numbers can be misleading though, as a lot of people may visit the new Digg.com to merely observe the changes – before making a hasty retreat.

Observing Daily Pageviews, Digg’s decline is much clearer: Digg.com makes a sharp, downward plunge in Pageviews (a drastic 32,6% decrease in 1 month), whilst Reddit.com makes a solid jump – positioning it just above the former champ. Pageviews may give a good representation of the actual situation, as a decline in Pageviews shows a decrease in the overall user activity on the website.

This makes Reddit.com the world’s largest social bookmarking website per September of 2010, according to Alexa.com.

Kevin Rose, your move.


Top 15 Things We’ll Tell Our Grandkids

Image of the Future

1. Back in my day, we only needed 140 characters.

2. There used to be so much snow up here, you could strap a board to your feet and slide all the way down.

3. Televised contents gave cash prizes to whoever could store the most data in their head.

4. Well, the screens were bigger, but they only showed movies at certain times of day.

5. We all had one, but nobody actually used it. Come to think of it, I bet my Linkedin profile is still out there on the Web somewhere.

6. Chinese

7. Our bodies were made of meat and supported by little sticks of calcium.

8. You used to keep files right on your computer, and you had to go back to that same computer to access them!

9. Is that the new iPhone 27G? Does it have multitasking yet?

10. I just can’t get used to this darn vat-grown steak. Texture ain’t right.

11. Radio? It was a one-man version of Spotify.

12. We used to chop down trees and write yesterday’s news on them. Luckily, that was banned just before you were born.

13. I for one welcomed our new alien overlords.

14. Your grandma and me met a bar. It was a kind of “Second Life beta”, but with actual liquid drinks and smelly people.

15. Back in my day, “Skynet” was still known as “Google”.

First 10 entries courtesy of Wired magazine, Oct. 2009.

PLEASE DIGG: http://digg.com/d319SSd?t


SSB og fri informasjonsflyt

Følg saken på Twitter: #ssbdata
I internett sin spede begynnelse runget krigsropet «Information wants to be free» blant cyber-aktivistene. Mottoet henspeilte på revolusjonen som internett representerte, og måten samfunnet og informasjonsvoktere måtte tilpasse seg dette nye mediet. Mange følte seg sikkert truet av dette (og noen er det fortsatt), men vi skriver 2009, og det er på tide at vi tar det neste steget: Vi må begynne å forlange fri informasjonsflyt, også fra myndighetene våre.

I en alder hvor myndighetene selv etterstreber åpen kildekode er det naturlig at Norske myndigheter også ser på relaterte områder for innovasjon. For åpen kildekode er vel og bra – men vel så viktig er fri informasjonsflyt. Den fremste informasjonsvokteren her til lands heter Statistisk Sentralbyrå, og forvalter en fantastisk mengde informasjon.

Statistisk sentralbyrå
SSB logoStatistisk sentralbyrå samler inn, bearbeider og formidler en rekke ulike statistiske undersøkelser hvert år, blant annet konsumprisindeksen, befolkningsstatistikk, kriminalitet, miljø, utdanning, innvandring, arbeidsmarked, helse og lønn. Statistisk sentralbyrå publiserer også prognoser for hvordan norsk og internasjonal økonomi vil utvikle seg i årene fremover – herunder renteutviklingen, arbeidsledigheten og veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP).

Til tross for denne utstrakte dataekspertisen, så er ikke SSB representert på verken Twitter, Facebook eller i noen andre sosiale medier – og nettsidene deres er en dyster affære, hvor man kun kan hente ut informasjon via tungvinte tabeller. SSB tilbyr heller ingen form for såkalte API‘er for eksterne privatpersoner eller bedrifter. (til informasjon: Et API er et system som lar deg hente ut rådata på en enkel, automatisert måte – slik at disse dataene f. eks. kan sammenstilles med annen data utenfor sin opprinnelige kontekst).

En banal tanke
Audi automatgirJeg begynte først å tenke på hvor banalt dette var da jeg kjørte min nye Audi på vei hjem fra jobb en dag. Jeg tok nettopp førerkortet, og Audien min er utstyrt med automatgir. Det slo meg at automatgiret sørget for at jeg kunne konsentere meg mer om kjøringen. Min neste tanke var om det fantes ulykkesstatistikk som kunne underbygge dette; at automatgir er mindre involvert i ulykker, fordi føreren ikke trenger å tenke på giring.

Nå er jeg ikke sikker på om SSB i det hele tatt fører statistikk over dette, men tenk konsekvensene dersom man på selvstendig basis kunne sammenstille ulykkesstatistikk med informasjon om den involverte bilen hadde automatgir eller ikke. La oss tenke oss at det viste seg at biler med automatgir hadde 10% lavere sjanse for å havne i trafikkulykker; hvordan ville dette da påvirket ditt neste bilkjøp? Og – over tid – hvordan ville det påvirket norske lovgivere?

Et åpent, gratis API fra Statistisk sentralbyrå vil tillate borgerne av Norge å utføre statistiske sammenstillinger og analyser som SSB og myndighetene ikke selv har tid eller ressurser til å gjennomføre. Resultatene av denne crowdsourcingen vil være underbygget av offisielle data, og vil kunne etterprøves på en enkel og vitenskaplig måte.

Et åpent, gratis API
Andre applikasjonsområder for et åpent, gratis API fra Statistisk sentralbyrå kan være visuelle presentasjoner av statistisk data eller relevante, statistiske sammenstillinger som SSB ikke har mulighet til å foreta – slik som f. eks:

  • En mashup som viser økningen i BNP parallelt med kvinner i styrerommene
  • En graf som viser økningen i grensehandelen opp i mot arbeidsledigheten
  • En graf som viser norsk navnestatistikk opp i mot innvandringsveksten
  • Veksten i avfall (målt i tonn) opp i mot den generelle befolkningsveksten

Kort sagt; bare kreativiteten setter grenser for hvilken ny og spennende kunnskap vi kan tilegne oss som samfunn, dersom SSB først åpner slusene for sitt nysgjerrige folk.

I 1984 oppstod uttrykket «Information wants to be free» blant amerikanske cyber-aktivister, men 25 år senere er vi ikke helt der enda. En mer åpen holdning fra norske myndigheter og SSB til fri informasjonsflyt vil kunne bringe oss litt nærmere dette målet.

«Knowledge is Power» – Sir Francis Bacon, 1597.

Følg saken på Twitter: #ssbdata

(Retweet, kommenter og besøk gjerne min Twitter-profil)