Ungdom velger bort mobile nettsider

Ungdom velger bort mobile nettsider

497 respondenter deltok i undersøkelsen om mobile medier som kjørte på det norske nettsamfunnet Biip.no i november måned. Biip.no sine besøkende er i all hovedsak mellom 12-20 år, med en svak overvekt av jenter.

Av de 497 som deltok i undersøkelsen opplyser nærmere 34% at de eier en Sony Ericsson-telefon. Apple iPhone kommer på en klar andreplass i undersøkelsen med 18,5%, etterfulgt av HTC (18,5%), Nokia (15,9%) og Samsung (9,5%). Færre enn 3% av de spurte ungdommene opplyste å ha Motorla, LG eller Blackberry-telefoner.

Blant de som vet hvilket operativsystem telefonen deres kjører, vinner Google Android en knepen seier over Apple sitt iOS som det mest populære operativsystemet. 21% av de spurte opplyser å ha Android som 
operativsystem på mobiltelefonen sin, mot Apple iOS sine 17%.

Deltakerne i undersøkelsen på Biip.no er også hyppig brukere av mobilt internett: 55% opplyser å bruke mobilt internett ukentlig eller oftere, mens bare 28% av de spurte oppgir å aldri bruke mobilt internett.

De mest populære mobile nettsidene sortert etter popularitet er ikke uventet Facebook og VG.no, etterfulgt av «andre nettsider».

50% av de spurte i undersøkelsen som kjørte på Biip.no oppgir å ha lastet ned applikasjoner til mobiltelefonen sin. Av disse foretrekker hele 78% applikasjoner fremfor mobile nettsider. Det kan dermed syntes som om mobile nettsider har en vei å gå før de kan konkurrere om ungdommens gunst.

Av undersøkelsen kan man også lese at det er tydelig at mobile applikasjoner begynner å få fotfeste: Av de som har lastet ned applikasjoner til telefonen sin, laster den typiske brukeren ned 5 applikasjoner i måneden – men hele 15% opplyser å laste ned «10 eller flere» i måneden.

497 respondenter deltok i undersøkelsen, som ble kjørt på Biip.no i samarbeid med amerikanske SurveyMonkey i november 2010. Se hele undersøkelsen her.

Biip.no AS driver nettstedene Biip.no og Spill.no. Biip.no er et av Norges største nettsamfunn. Selskapet er eid av TV 2 AS og Egmont Serieforlaget AS, har 14 ansatte og omsatte for 12 mill. NOK i 2009. Selskapet har hovedkontor i Oslo.


SSB og fri informasjonsflyt

Følg saken på Twitter: #ssbdata
I internett sin spede begynnelse runget krigsropet «Information wants to be free» blant cyber-aktivistene. Mottoet henspeilte på revolusjonen som internett representerte, og måten samfunnet og informasjonsvoktere måtte tilpasse seg dette nye mediet. Mange følte seg sikkert truet av dette (og noen er det fortsatt), men vi skriver 2009, og det er på tide at vi tar det neste steget: Vi må begynne å forlange fri informasjonsflyt, også fra myndighetene våre.

I en alder hvor myndighetene selv etterstreber åpen kildekode er det naturlig at Norske myndigheter også ser på relaterte områder for innovasjon. For åpen kildekode er vel og bra – men vel så viktig er fri informasjonsflyt. Den fremste informasjonsvokteren her til lands heter Statistisk Sentralbyrå, og forvalter en fantastisk mengde informasjon.

Statistisk sentralbyrå
SSB logoStatistisk sentralbyrå samler inn, bearbeider og formidler en rekke ulike statistiske undersøkelser hvert år, blant annet konsumprisindeksen, befolkningsstatistikk, kriminalitet, miljø, utdanning, innvandring, arbeidsmarked, helse og lønn. Statistisk sentralbyrå publiserer også prognoser for hvordan norsk og internasjonal økonomi vil utvikle seg i årene fremover – herunder renteutviklingen, arbeidsledigheten og veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP).

Til tross for denne utstrakte dataekspertisen, så er ikke SSB representert på verken Twitter, Facebook eller i noen andre sosiale medier – og nettsidene deres er en dyster affære, hvor man kun kan hente ut informasjon via tungvinte tabeller. SSB tilbyr heller ingen form for såkalte API‘er for eksterne privatpersoner eller bedrifter. (til informasjon: Et API er et system som lar deg hente ut rådata på en enkel, automatisert måte – slik at disse dataene f. eks. kan sammenstilles med annen data utenfor sin opprinnelige kontekst).

En banal tanke
Audi automatgirJeg begynte først å tenke på hvor banalt dette var da jeg kjørte min nye Audi på vei hjem fra jobb en dag. Jeg tok nettopp førerkortet, og Audien min er utstyrt med automatgir. Det slo meg at automatgiret sørget for at jeg kunne konsentere meg mer om kjøringen. Min neste tanke var om det fantes ulykkesstatistikk som kunne underbygge dette; at automatgir er mindre involvert i ulykker, fordi føreren ikke trenger å tenke på giring.

Nå er jeg ikke sikker på om SSB i det hele tatt fører statistikk over dette, men tenk konsekvensene dersom man på selvstendig basis kunne sammenstille ulykkesstatistikk med informasjon om den involverte bilen hadde automatgir eller ikke. La oss tenke oss at det viste seg at biler med automatgir hadde 10% lavere sjanse for å havne i trafikkulykker; hvordan ville dette da påvirket ditt neste bilkjøp? Og – over tid – hvordan ville det påvirket norske lovgivere?

Et åpent, gratis API fra Statistisk sentralbyrå vil tillate borgerne av Norge å utføre statistiske sammenstillinger og analyser som SSB og myndighetene ikke selv har tid eller ressurser til å gjennomføre. Resultatene av denne crowdsourcingen vil være underbygget av offisielle data, og vil kunne etterprøves på en enkel og vitenskaplig måte.

Et åpent, gratis API
Andre applikasjonsområder for et åpent, gratis API fra Statistisk sentralbyrå kan være visuelle presentasjoner av statistisk data eller relevante, statistiske sammenstillinger som SSB ikke har mulighet til å foreta – slik som f. eks:

  • En mashup som viser økningen i BNP parallelt med kvinner i styrerommene
  • En graf som viser økningen i grensehandelen opp i mot arbeidsledigheten
  • En graf som viser norsk navnestatistikk opp i mot innvandringsveksten
  • Veksten i avfall (målt i tonn) opp i mot den generelle befolkningsveksten

Kort sagt; bare kreativiteten setter grenser for hvilken ny og spennende kunnskap vi kan tilegne oss som samfunn, dersom SSB først åpner slusene for sitt nysgjerrige folk.

I 1984 oppstod uttrykket «Information wants to be free» blant amerikanske cyber-aktivister, men 25 år senere er vi ikke helt der enda. En mer åpen holdning fra norske myndigheter og SSB til fri informasjonsflyt vil kunne bringe oss litt nærmere dette målet.

«Knowledge is Power» – Sir Francis Bacon, 1597.

Følg saken på Twitter: #ssbdata

(Retweet, kommenter og besøk gjerne min Twitter-profil)